Debatt Tre kule Quiz Løst gjenfortalt Under beltestedet
LEDERSTOFF
Delt ensomhet
07.10.2019

Fadderuken tok slutt for måneder siden, og vennegjenger har blitt dannet uten deg – selv om du fortsatt får noen invitasjoner til vors. Du skulle gjerne hatt noen å gå tur med, en å dele memes med. Kan det hende du ikke bare er alene, men ensom? Det er ikke langt mellom de som har et ønske om å bli sett. Ensomhet er et samfunnsproblem, noe som flere og flere kjenner på. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse fra 2018 bekreftet at dette også var tilfellet blant studenter.

Ensomhet har mange ansikter. En kan være ensom blant mennesker, og en kan være ensom når en står alene. En annen vanlig misforståelse er at når en er alene, er en ensom. Du har lov til å ha det fint for deg selv, selv om samfunnet kan virke til å synes at et delt øyeblikk er best. Mer problematisk er det når en selv skulle ønske at en var to.

At vi ikke ser ensomheten betyr ikke at den ikke er der. Den kan ramme den med størst sosial sirkel og den som virker mest utadvendt. Det kan oppleves vanskelig å hjelpe dem som stille føler på utenforskap. Det betyr ikke at vi ikke kan gjøre noe. Alle mennesker har et behov for å bli sett, og det enkleste og viktigste vi som medmennesker kan gjøre er å anerkjenne dem. Se på menneskene rundt deg som individer heller enn en ukjent gruppe, og behandle dem deretter. Løft blikket.

Frykten for avvisning er veldig menneskelig, og for mange tar det lengre tid enn antatt å komme inn i det sosiale i en ny by eller situasjon. Dersom du ønsker flere mennesker i livet ditt, vit at du ikke er alene om det. Hvis du tar det første steget sosialt, vil du se at det ikke krever mye. Erkjenn likevel at det tar tid og innsats å utvikle vennskap. Man blir ikke bestevenner etter en enkelt kaffekopp.

Det er så lite som skal til. Og det er det viktig å vite, uavhengig av hvilken side av situasjonen du nå står på. Plutselig er du ikke lenger ensom. Plutselig hjalp du noen med å føle seg vel. Så lite kan gjøre så mye. Vi trenger alle mennesker.

 

LES OGSÅ: Det finnes grenser

LEDERSTOFF
Delt ensomhet

Fadderuken tok slutt for måneder siden, og vennegjenger har blitt dannet uten deg – selv om du fortsatt får noen invitasjoner til vors. Du skulle gjerne hatt noen å gå tur med, en å dele memes med. Kan det hende du ikke bare er alene, men ensom? Det er ikke langt mellom de som har et ønske om å bli sett. Ensomhet er et samfunnsproblem, noe som flere og flere kjenner på. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse fra 2018 bekreftet at dette også var tilfellet blant studenter.

Ensomhet har mange ansikter. En kan være ensom blant mennesker, og en kan være ensom når en står alene. En annen vanlig misforståelse er at når en er alene, er en ensom. Du har lov til å ha det fint for deg selv, selv om samfunnet kan virke til å synes at et delt øyeblikk er best. Mer problematisk er det når en selv skulle ønske at en var to.

At vi ikke ser ensomheten betyr ikke at den ikke er der. Den kan ramme den med størst sosial sirkel og den som virker mest utadvendt. Det kan oppleves vanskelig å hjelpe dem som stille føler på utenforskap. Det betyr ikke at vi ikke kan gjøre noe. Alle mennesker har et behov for å bli sett, og det enkleste og viktigste vi som medmennesker kan gjøre er å anerkjenne dem. Se på menneskene rundt deg som individer heller enn en ukjent gruppe, og behandle dem deretter. Løft blikket.

Frykten for avvisning er veldig menneskelig, og for mange tar det lengre tid enn antatt å komme inn i det sosiale i en ny by eller situasjon. Dersom du ønsker flere mennesker i livet ditt, vit at du ikke er alene om det. Hvis du tar det første steget sosialt, vil du se at det ikke krever mye. Erkjenn likevel at det tar tid og innsats å utvikle vennskap. Man blir ikke bestevenner etter en enkelt kaffekopp.

Det er så lite som skal til. Og det er det viktig å vite, uavhengig av hvilken side av situasjonen du nå står på. Plutselig er du ikke lenger ensom. Plutselig hjalp du noen med å føle seg vel. Så lite kan gjøre så mye. Vi trenger alle mennesker.

 

LES OGSÅ: Det finnes grenser

Neste artikkel
Se og hør, her og nå #34