Debatt Tre kule Quiz Løst gjenfortalt Under beltestedet
SAMFUNNSSTOFF
Hva faen er studentpolitikk?
07.10.2019

Å være politisk engasjert er viktig – men vanskelig når få vet hvordan systemet faktisk fungerer.

«Vi er sinte», «Økt stipend» og «Kvotering!» sier studentene på illustrasjonen bak talerstolen på studentparlamentsmøtet. Roper studentene dette i virkeligheten? Sier de ifra til studentpolitikerne? Og, viktigst av alt, gjør studentpolitikerne noe med det? Kun 20% av studentene stemte ved det forrige studentvalget på Universitetet i Bergen. Dette tyder på at den gjennomsnittlige studenten har lite engasjement for, og kunnskap om, studentpolitikken.

I studentpolitikken jobber engasjerte studenter for at resten av universitetet skal få en best mulig studiehverdag. Det øverste studentpolitiske organet på UiB heter Studentparlamentet. Representantene møtes en gang i måneden for å diskutere, vedta saker og diskutere litt til. To av Stoffs journalister gjestet semesterets andre parlamentsmøte for å kunne utdanne oss selv, og nå våre lesere, om studentpolitikken.

Det første møtet 

I realfagsbygget møter vi en vegg av intens pizza- og svettelukt. Her skal det jobbes hardt. I en hestesko foran oss sitter alle representantene i Studentparlamentet klare med innlegg, replikk- og stemmeskilt. De er rustet for fire timer med tunge gjennomganger av arbeidsprogrammet og lidenskapelig diskusjon.

Vi stålsetter oss, vi også, for det vi tror skal bli en uendelig lang kveld. Her blir vi imidlertid positivt overrasket. Stemningen er langt bedre enn forventet. Latteren sitter løst og replikkene kastes mellom veggene i det trange auditoriet.

«Saksopplysning?» sier møteleder og gir taleretten videre til en representant som vil presisere akkurat hva poenget hans var. Temaet er endringsforslag i arbeidsprogrammet, dokumentet som avgjør hvilke saker Arbeidsutvalget skal jobbe med dette skoleåret.

Studentpolitikkens byggesteiner

Selv om møtet er spennende, gjør det oss ikke særlig klokere på hvordan det politiske systemet fungerer på UiB. For å få greie på dette snakker vi med Andreas Trohjell, leder av Studentparlamentet.

Studentparlamentet er studentenes viktigste stemme utad. Det man kan kalle for studentpolitikkens Storting, består til sammen av 31 representanter. 24 av representantene er valgt av UiB-studenter ved studentvalget som avholdes en gang i året. Hvor mange representanter fra hver liste som kommer inn i Studentparlamentet, avhenger av hvor mange stemmer listen får. I tillegg er syv representanter valgt direkte fra fakultetene.

Hvis vi fortsetter med stortingssammenligningen, fungerer  Arbeidsutvalget, med fire medlemmer, som regjeringen. Med andre ord er det de som utøver størst makt i Studentparlamentet. Forskjellen er dog at Arbeidsutvalget ikke utgår fra et flertall, slik som Regjeringen gjør fra Stortinget, ettersom de ikke representerer lister (studentpolitikkens partier).

– Arbeidsutvalget, som jeg er med i, er valgt av Studentparlamentet. Hvis vi ikke opptrer i tråd med det som er politikken vår har representantene i Studentparlamentet myndighet til å kaste oss, sier Trohjell.

Studentparlamentet består av svært engasjerte studenter som jobber hardt for å gjøre studiehverdagen vår best mulig. Og hvis du tror at studentpolitikk kun er en hobby, tro om igjen – de fire medlemmene i Arbeidsutvalget har faktisk tatt permisjon fra studiene og jobber fulltid med å realisere arbeidsprogrammet. Arbeidet deres er honorert, noe som betyr at man ikke er fast ansatt, men får en økonomisk godtgjørelse.

FAKTABOKS
Representanter til universitetsstyret
Universitetsstyret er UiBs øverste beslutningsorgan. De har ansvar for faglig virksomhet, organisering og økonomi. I perioden 2017-2021 er rektor Dag Rune Olsen styreleder. Styret har to studentrepresentanter. Hvert år gjennomføres det direkte personvalg blant studentmassen for å fylle disse to posisjonene. Representantene er ikke tilknyttet lister.

Fenger ikke studentene

Kun 3223 av til sammen 16 900 UiB-studenter benyttet seg av de digitale valgurnene denne våren, ifølge Studvest. Trohjell forteller at dette er den høyeste valgoppslutningen i landet, hvis man ser bort fra NHH, som hadde en valgdeltakelse på hele 60%.

–  Man skal jo ikke være fornøyd med 20%. Det er ikke så høyt som vi ønsker at det skal være, men det viser i hvert fall at vi klarer å nå ut til mange av studentene som er på campus.

Trohjell mener nemlig at en av årsakene til studentenes labre valgdeltakelse er at få oppholder seg på campus.

–  Hvis du er på campus i løpet av valguken er det umulig å ikke treffe noen som driver med studentvalget.

Var 80% av studentene ved UiB syke den uken? Eller lykkes bare ikke Studentparlamentet i å nå ut til den gjennomsnittlige student?

– Vi tar i bruk Instagram, Facebook og medier som Studvest, Bergens Tidende og På høyden for å nå ut til studentene. Vi er faktisk det studentdemokratiet i Norge som har flest likerklikk på Facebook, med over 7000 følgere, sier Trohjell.

Vi ser over kontoene til SPUiB på Facebook og Instagram. Sjeldne oppdateringer og fantasiløst innhold råder, og vi mistenker at de som følger Studentparlamentet på Facebook sannsynligvis er de som allerede er, eller har vært, engasjerte studenter. Så hvordan skal Studentparlamentet da nå ut til de som ikke følger dem, leser aviser eller er på campus i valguken?

Det er et veldig godt spørsmål. Vi bruker litt e-post, spesielt i valguken, og litt Mitt UiB. Utover dette sliter både vi og UiB med å nå studentene. Det finnes grenser for hva vi kan få til når studenter ikke bruker de plattformene de egentlig skal ta i bruk. Standvirksomhet er også viktig for oss.

Hva tenker du om måten studentpolitikerne formidler arbeidet sitt til studentene på?

– Jeg tenker at vi formidler på en god måte nå, men vi kan alltid bli bedre. De siste årene har vi igangsatt nye prosjekter innenfor formidling, som blant annet arrangementer, toalettavis og nyhetsbrev. Vi er alltid åpne for nye ideer.

Studentenes bompengeparti

I hvor stor grad mener du det er studentene selv som skal finne informasjon om studentpolitikken?

– Det er vanskelig å si noe om graden her. Jeg mener at Arbeidsutvalget, Studentparlamentet og UiB har et ansvar for å sørge for at studenter får informasjon, og at den informasjonen er tilgjengelig. Studentene må selv ta et aktivt valg om å stemme, men alt skal ligge til rette for at det er enkelt.

Trohjell forteller at det er vanskelig å engasjere studenter ved politiske valg. Dette gjelder også i studentvalget. Ved spørsmål om hva som hindrer studentene i å stemme, legger han til:

– Jeg tror det kan ha noe med sakene å gjøre. Det er kanskje et symptom på at vi har det ganske godt. Hadde vi bare hatt en bompengesak, så hadde kanskje flere stemt.  Studentpolitikken har ikke hatt en slik sak som har fått massiv mediedekning og som berører hver enkelt student. I hvert fall ikke enda, sier Trohjell.

Samtidig kan det hende at grunnen til at studentenes bompengesak uteblir, er at studentene rett og slett ikke har nok innsikt i hvilken makt de har med sin stemme.

Mener du at dere snakker studentenes språk når vi ser at 4 av 5 studenter ikke deltar i valget?

–  Studentparlamentet er valgt av og blant studentene ved Universitetet i Bergen. Det øverste studentorganet snakker på vegne av studentene, og skal høres i alle saker som angår dem. Dette er også hjemlet i universitets- og høyskoleloven. Alle studenter kan velge å stemme eller ikke. De som velger å stemme bruker sin stemmerett på å stake ut retningen for studentene ved UiB. De som velger å ikke bruke sin stemmerett lar dermed sine medstudenter bestemme for dem. Vi jobber med saker som kommer fra studentene, enten de stemte ved valget eller ikke, sier SP-lederen.

Akkurat.

FAKTABOKS

Fagutvalgene
Fagutvalgene ved UiB er å anse som bindeledd mellom den enkelte student og deres institutt. Instituttene er underordnet fakultetene ved universitetet. Gjennom deltakelse i ulike organer representerer de studentenes interesser. Alle medlemmer ved et institutt har anledning til å stemme inn representanter.

Det angår deg og meg

Studentparlamentet er kanskje mest kjent for å jobbe med kaffeavtaler, temperaturer på lesesaler og priser på pensum. Med andre ord saker som ikke er så tabloid-vennlige, men som likevel påvirker hverdagen vår i stor grad. Dette skoleåret skal de blant annet arbeide for at begge kjønn likestilles i pensumlitteraturen, bøter for forsinket sensur og for felles rusfrie aktiviteter i fadderuken.

«Vi hører mye om minstepensjonister som har det fælt og det har de helt sikkert, men studenter får 100 000 kroner mindre enn det i året.»

Studentpolitikerne på UiB er også med på skape nasjonale endringer, som kan merkes på lommebokens tyngde. Trohjell forteller at Studentparlamentets aller viktigste sak er studiestøtten. Da han begynte som student for fire år siden, mottok han kun studiestøtte for ti måneder.

– I statsbudsjettet for 2020 håper vi å få støtte den siste uken i de elleve månedene. Det er et konkret gjennomslag som studentbevegelsen har fått til det siste året.

Som Trohjell selv sier, hadde man aldri fått elleve måneder studiestøtte hvis ikke noen jobbet aktivt for det. De aller fleste behøver de ekstra kronene før sommerjobbens første lønnsslipp. Studenter lever tross alt langt under fattigdomsgrensen. Trohjell serverer en frisk sammenligning.

– Hvis jeg skal sette det på spissen hører vi veldig mye om minstepensjonister som har det fælt, og det har de helt sikkert, men studenter får 100 000 kroner mindre enn dem i året.

– Det er vanskelig å vite hva studentene vil ha hvis ingen sier ifra

Trohjell forteller oss at flere studenter først og fremst bør engasjere seg i studentpolitikken fordi det er gøy. I følge SP-lederen får man også vennskap på tvers av fakulteter, fagretninger og politiske ståsteder, samtidig som man får bli med å påvirke hvilken retning UiB skal gå i.

– De fleste studenter bryr seg jo om et eller annet, men så går man gjerne og klager over det uten å gjøre noe med det.

Kanskje må vi bite i det sure eplet og innse at den deprimerende valgdeltakelsen også kan skyldes studentene. Selv har vi daglig irritert oss over den dårlige ventilasjonen i UiBs lokaler på Media City Bergen, uvitende om at vi faktisk har en mulighet til å skape endring og bidra til studentdemokratiet.

– Jeg mener oppriktig at de som ikke stemmer heller ikke kan klage, ettersom man ikke har tatt en aktiv del i demokratiet, sier Trohjell.

«Jeg mener oppriktig at de som ikke stemmer heller ikke kan klage.»

Heldigvis er det ikke så vanskelig å uttrykke sin misnøye til universitetet. Det eneste du trenger å gjøre er å melde inn saken din på www.spuib.no. Bla nedover siden, og trykk på «her» på høyre side av skjermen. Trekk pusten dypt og sett i gang – endelig kan du få utløp for alle dine frustrasjoner.

Etter at du har meldt inn saken din går de fire representantene i Arbeidsutvalget gjennom forslaget, før de fremmer det for Studentparlamentet. Deretter diskuterer representantene i Studentparlamentet den innmeldte saken og stemmer for eller i mot. Flere av forslagene får naturligvis ikke gjennomslag, men de sakene som blir vedtatt tas med videre til den øverste ledelsen for Universitetet i Bergen – nemlig rektoratet. Hvis rektoratet gir dem grønt lys, fortsetter Arbeidsutvalget å jobbe med saken slik at endringer gjennomføres. På den måten blir forslag til handling.

Neste gang du klager over dårlig utvalg i kantinen eller klaustrofobiske seminarrom på SV-fakultetet, vet du hva du skal gjøre. Men, én viktig ting gjenstår i denne guiden for de mindre opplyste: Hvordan stemme ved studentvalget.

FAKTABOKS

Velferdstinget
Velferdstinget skal gi bergensstudentene et felles talerør i møte med Sammen (studentsamskipnaden på Vestlandet), og andre aktører innen studentvelferden. I tillegg fordeler organet semesteravgiftens post for studentkultur, media og studentidrett. Velferdstinget består i dag av 33 representanter. Disse er valgt fra utdanningsinstitusjonene som er tilknyttet Sammen.

De forvirrende listene 

– Man stemmer jo ikke på Studentparlamentet, men på listene. Det tror jeg forvirrer mange, sier Trohjell.

Ved studentvalget stemmer du på noen du er enig med, i dette tilfellet en liste, som har skrevet opp representantene sine. Du kan gi kryssl og slengere, akkurat som ved andre valg.

– I praksis er listene som partier, sier Trohjell.

Han legger til at det før ikke var vanlig med lister eller partier i studentpolitikken, men heller enkeltmennesker som stilte til valg.

– Så fant man ut at det var stress å stille til valg alene, derfor gikk man sammen med de man kjente og dannet lister.

Til sammen finnes det åtte studentpolitiske lister på UiB. Listene som sitter i Studentparlamentet dette skoleåret er Venstrealliansen, Sosialdemokratisk liste, Realistlista, Blå liste, Grønn liste, Gul liste, Liberal liste og International students.

Hvorfor opererer ikke Studentparlamentet med de samme politiske partiene folk flest har kjennskap til fra før?

– Alle listene er nok inspirert av stortingspartiene, men det er bare en liste som sier at de er et parti. Blå liste har en formell tilknytning til Høyre studenterforening. De andre er partipolitisk uavhengige, men har et ideologisk grunnsyn.

Der Blå liste representerer et konservativt grunnsyn, representerer Venstrealliansen et sosialistisk grunnsyn. Det kan være grunnen til at de to listene fyker i tottene på hverandre gjennom hele studentparlamentsmøtet.

De ulike listene kan plasseres på en politisk skala fra venstre til høyre. På venstresiden finner vi Venstrealliansen og Sosialdemokratene. Et sted på midten holder Gul og Grønn liste til, mens Liberal liste og Blå liste ligger på høyresiden. Realistlista og listen for International students er vanskelige å plassere på den samme skalaen vi bruker ellers i politikken, forteller Trohjell.

Håpet om 21%

Etter møtet sitter vi igjen med et inntrykk av at avstanden mellom studentpolitikerne og studentene på UiB er større enn hva som er fordelaktig for begge parter. Studentparlamentets arbeid påvirker i stor grad studenthverdagen. Selv om det er tydelig at de ønsker å verne om studentenes interesser, og at de får til mye, føles arbeidet de gjør likevel fremmed for mange. Hvis Studentparlamentet ønsker å fange oppmerksomheten til studentene som ikke oppholder seg på campus og ikke følger dem i mediene, må de åpenbart tenke nytt.

Jo mer innsats som legges i studentpolitikken, jo mer får man ut av den. Det første steget er å vite hvordan det studentpolitiske systemet fungerer. Her har både studentpolitikere og studentene en vei å gå. Studentpolitikerne må jobbe med formidlingen, og studentene må oppsøke informasjon og bruke stemmeretten sin. Om ikke annet, for å være bedre enn NHH.

 

Stoff har spurt noen av universitetsstudentene om de stemte ved forrige valg.


Bjørn Olsen Usland (22), studerer geografi
Stemte du ved det forrige studentvalget?
– Nei, det gjorde jeg ikke.
Hvorfor ikke?
– Jeg visste ikke når det var valg og skulle gjerne fått litt mer informasjon om det.
 

Kaja Haugen (24), master i engelsk
Stemte du ved det forrige studentvalget?
– Ja.
Hvorfor det?
– Jeg har stemt ved alle studentvalgene så lenge jeg har studert. Det er viktig å stemme, selv om jeg ikke er så engasjert i studentpolitikk. Jeg skal bli samfunnsfaglærer, så da er det jo nyttig å holde seg oppdatert.
 

Simon Lysø (20) samfunnsøkonomi, Marte Seeberg (21) samfunnsøkonomi og Harald Nilsen (21) medievitenskap.
Stemte dere ved det forrige studentvalget?
Simon Lysø: – Ja
Marte Seeberg: – Ja
Harald Nilsen: – Nei
Hvorfor og hvorfor ikke?
Harald Nilsen: – Det må være fordi jeg ikke gadd å sette meg inn i det, og fordi jeg fikk lite informasjon. I tillegg var jeg ganske ny som student, og hadde ikke kommet meg inn i studentmiljøet enda. Jeg synes studentpolitikerne burde tydeliggjøre hvorfor man skal stemme, hvordan man stemmer og når valget er.
Marte Seeberg: – Jeg stemte fordi jeg fikk en vaffel. Jeg møtte på studentpolitikere på Studentsenteret dagen før valget, og de ga vafler til de som stemte.
Simon Lysø: – Jeg stemte fordi det er viktig å delta. Det er mange gode saker, selv om det også finnes noen tullesaker. Blant annet synes jeg det er tull å betale mindre semesteravgift, når vi får så mye ellers, som for eksempel at 40% av lånet blir omgjort til stipend.
 

Carlo Ødegård (24), sosiologi
Stemte du ved det forrige studentvalget?
– Nei, det gjorde jeg faktisk ikke.
Hvorfor ikke?
– Jeg var opptatt med bacheloren, så jeg tenkte ikke så mye over at det var valg. Også er jeg ikke særlig engasjert i studentpolitikk.
 

 

LES OGSÅ: Tog, til hvilken pris?

SAMFUNNSSTOFF
Hva faen er studentpolitikk?

Å være politisk engasjert er viktig – men vanskelig når få vet hvordan systemet faktisk fungerer.

«Vi er sinte», «Økt stipend» og «Kvotering!» sier studentene på illustrasjonen bak talerstolen på studentparlamentsmøtet. Roper studentene dette i virkeligheten? Sier de ifra til studentpolitikerne? Og, viktigst av alt, gjør studentpolitikerne noe med det? Kun 20% av studentene stemte ved det forrige studentvalget på Universitetet i Bergen. Dette tyder på at den gjennomsnittlige studenten har lite engasjement for, og kunnskap om, studentpolitikken.

I studentpolitikken jobber engasjerte studenter for at resten av universitetet skal få en best mulig studiehverdag. Det øverste studentpolitiske organet på UiB heter Studentparlamentet. Representantene møtes en gang i måneden for å diskutere, vedta saker og diskutere litt til. To av Stoffs journalister gjestet semesterets andre parlamentsmøte for å kunne utdanne oss selv, og nå våre lesere, om studentpolitikken.

Det første møtet 

I realfagsbygget møter vi en vegg av intens pizza- og svettelukt. Her skal det jobbes hardt. I en hestesko foran oss sitter alle representantene i Studentparlamentet klare med innlegg, replikk- og stemmeskilt. De er rustet for fire timer med tunge gjennomganger av arbeidsprogrammet og lidenskapelig diskusjon.

Vi stålsetter oss, vi også, for det vi tror skal bli en uendelig lang kveld. Her blir vi imidlertid positivt overrasket. Stemningen er langt bedre enn forventet. Latteren sitter løst og replikkene kastes mellom veggene i det trange auditoriet.

«Saksopplysning?» sier møteleder og gir taleretten videre til en representant som vil presisere akkurat hva poenget hans var. Temaet er endringsforslag i arbeidsprogrammet, dokumentet som avgjør hvilke saker Arbeidsutvalget skal jobbe med dette skoleåret.

Studentpolitikkens byggesteiner

Selv om møtet er spennende, gjør det oss ikke særlig klokere på hvordan det politiske systemet fungerer på UiB. For å få greie på dette snakker vi med Andreas Trohjell, leder av Studentparlamentet.

Studentparlamentet er studentenes viktigste stemme utad. Det man kan kalle for studentpolitikkens Storting, består til sammen av 31 representanter. 24 av representantene er valgt av UiB-studenter ved studentvalget som avholdes en gang i året. Hvor mange representanter fra hver liste som kommer inn i Studentparlamentet, avhenger av hvor mange stemmer listen får. I tillegg er syv representanter valgt direkte fra fakultetene.

Hvis vi fortsetter med stortingssammenligningen, fungerer  Arbeidsutvalget, med fire medlemmer, som regjeringen. Med andre ord er det de som utøver størst makt i Studentparlamentet. Forskjellen er dog at Arbeidsutvalget ikke utgår fra et flertall, slik som Regjeringen gjør fra Stortinget, ettersom de ikke representerer lister (studentpolitikkens partier).

– Arbeidsutvalget, som jeg er med i, er valgt av Studentparlamentet. Hvis vi ikke opptrer i tråd med det som er politikken vår har representantene i Studentparlamentet myndighet til å kaste oss, sier Trohjell.

Studentparlamentet består av svært engasjerte studenter som jobber hardt for å gjøre studiehverdagen vår best mulig. Og hvis du tror at studentpolitikk kun er en hobby, tro om igjen – de fire medlemmene i Arbeidsutvalget har faktisk tatt permisjon fra studiene og jobber fulltid med å realisere arbeidsprogrammet. Arbeidet deres er honorert, noe som betyr at man ikke er fast ansatt, men får en økonomisk godtgjørelse.

FAKTABOKS
Representanter til universitetsstyret
Universitetsstyret er UiBs øverste beslutningsorgan. De har ansvar for faglig virksomhet, organisering og økonomi. I perioden 2017-2021 er rektor Dag Rune Olsen styreleder. Styret har to studentrepresentanter. Hvert år gjennomføres det direkte personvalg blant studentmassen for å fylle disse to posisjonene. Representantene er ikke tilknyttet lister.

Fenger ikke studentene

Kun 3223 av til sammen 16 900 UiB-studenter benyttet seg av de digitale valgurnene denne våren, ifølge Studvest. Trohjell forteller at dette er den høyeste valgoppslutningen i landet, hvis man ser bort fra NHH, som hadde en valgdeltakelse på hele 60%.

–  Man skal jo ikke være fornøyd med 20%. Det er ikke så høyt som vi ønsker at det skal være, men det viser i hvert fall at vi klarer å nå ut til mange av studentene som er på campus.

Trohjell mener nemlig at en av årsakene til studentenes labre valgdeltakelse er at få oppholder seg på campus.

–  Hvis du er på campus i løpet av valguken er det umulig å ikke treffe noen som driver med studentvalget.

Var 80% av studentene ved UiB syke den uken? Eller lykkes bare ikke Studentparlamentet i å nå ut til den gjennomsnittlige student?

– Vi tar i bruk Instagram, Facebook og medier som Studvest, Bergens Tidende og På høyden for å nå ut til studentene. Vi er faktisk det studentdemokratiet i Norge som har flest likerklikk på Facebook, med over 7000 følgere, sier Trohjell.

Vi ser over kontoene til SPUiB på Facebook og Instagram. Sjeldne oppdateringer og fantasiløst innhold råder, og vi mistenker at de som følger Studentparlamentet på Facebook sannsynligvis er de som allerede er, eller har vært, engasjerte studenter. Så hvordan skal Studentparlamentet da nå ut til de som ikke følger dem, leser aviser eller er på campus i valguken?

Det er et veldig godt spørsmål. Vi bruker litt e-post, spesielt i valguken, og litt Mitt UiB. Utover dette sliter både vi og UiB med å nå studentene. Det finnes grenser for hva vi kan få til når studenter ikke bruker de plattformene de egentlig skal ta i bruk. Standvirksomhet er også viktig for oss.

Hva tenker du om måten studentpolitikerne formidler arbeidet sitt til studentene på?

– Jeg tenker at vi formidler på en god måte nå, men vi kan alltid bli bedre. De siste årene har vi igangsatt nye prosjekter innenfor formidling, som blant annet arrangementer, toalettavis og nyhetsbrev. Vi er alltid åpne for nye ideer.

Studentenes bompengeparti

I hvor stor grad mener du det er studentene selv som skal finne informasjon om studentpolitikken?

– Det er vanskelig å si noe om graden her. Jeg mener at Arbeidsutvalget, Studentparlamentet og UiB har et ansvar for å sørge for at studenter får informasjon, og at den informasjonen er tilgjengelig. Studentene må selv ta et aktivt valg om å stemme, men alt skal ligge til rette for at det er enkelt.

Trohjell forteller at det er vanskelig å engasjere studenter ved politiske valg. Dette gjelder også i studentvalget. Ved spørsmål om hva som hindrer studentene i å stemme, legger han til:

– Jeg tror det kan ha noe med sakene å gjøre. Det er kanskje et symptom på at vi har det ganske godt. Hadde vi bare hatt en bompengesak, så hadde kanskje flere stemt.  Studentpolitikken har ikke hatt en slik sak som har fått massiv mediedekning og som berører hver enkelt student. I hvert fall ikke enda, sier Trohjell.

Samtidig kan det hende at grunnen til at studentenes bompengesak uteblir, er at studentene rett og slett ikke har nok innsikt i hvilken makt de har med sin stemme.

Mener du at dere snakker studentenes språk når vi ser at 4 av 5 studenter ikke deltar i valget?

–  Studentparlamentet er valgt av og blant studentene ved Universitetet i Bergen. Det øverste studentorganet snakker på vegne av studentene, og skal høres i alle saker som angår dem. Dette er også hjemlet i universitets- og høyskoleloven. Alle studenter kan velge å stemme eller ikke. De som velger å stemme bruker sin stemmerett på å stake ut retningen for studentene ved UiB. De som velger å ikke bruke sin stemmerett lar dermed sine medstudenter bestemme for dem. Vi jobber med saker som kommer fra studentene, enten de stemte ved valget eller ikke, sier SP-lederen.

Akkurat.

FAKTABOKS

Fagutvalgene
Fagutvalgene ved UiB er å anse som bindeledd mellom den enkelte student og deres institutt. Instituttene er underordnet fakultetene ved universitetet. Gjennom deltakelse i ulike organer representerer de studentenes interesser. Alle medlemmer ved et institutt har anledning til å stemme inn representanter.

Det angår deg og meg

Studentparlamentet er kanskje mest kjent for å jobbe med kaffeavtaler, temperaturer på lesesaler og priser på pensum. Med andre ord saker som ikke er så tabloid-vennlige, men som likevel påvirker hverdagen vår i stor grad. Dette skoleåret skal de blant annet arbeide for at begge kjønn likestilles i pensumlitteraturen, bøter for forsinket sensur og for felles rusfrie aktiviteter i fadderuken.

«Vi hører mye om minstepensjonister som har det fælt og det har de helt sikkert, men studenter får 100 000 kroner mindre enn det i året.»

Studentpolitikerne på UiB er også med på skape nasjonale endringer, som kan merkes på lommebokens tyngde. Trohjell forteller at Studentparlamentets aller viktigste sak er studiestøtten. Da han begynte som student for fire år siden, mottok han kun studiestøtte for ti måneder.

– I statsbudsjettet for 2020 håper vi å få støtte den siste uken i de elleve månedene. Det er et konkret gjennomslag som studentbevegelsen har fått til det siste året.

Som Trohjell selv sier, hadde man aldri fått elleve måneder studiestøtte hvis ikke noen jobbet aktivt for det. De aller fleste behøver de ekstra kronene før sommerjobbens første lønnsslipp. Studenter lever tross alt langt under fattigdomsgrensen. Trohjell serverer en frisk sammenligning.

– Hvis jeg skal sette det på spissen hører vi veldig mye om minstepensjonister som har det fælt, og det har de helt sikkert, men studenter får 100 000 kroner mindre enn dem i året.

– Det er vanskelig å vite hva studentene vil ha hvis ingen sier ifra

Trohjell forteller oss at flere studenter først og fremst bør engasjere seg i studentpolitikken fordi det er gøy. I følge SP-lederen får man også vennskap på tvers av fakulteter, fagretninger og politiske ståsteder, samtidig som man får bli med å påvirke hvilken retning UiB skal gå i.

– De fleste studenter bryr seg jo om et eller annet, men så går man gjerne og klager over det uten å gjøre noe med det.

Kanskje må vi bite i det sure eplet og innse at den deprimerende valgdeltakelsen også kan skyldes studentene. Selv har vi daglig irritert oss over den dårlige ventilasjonen i UiBs lokaler på Media City Bergen, uvitende om at vi faktisk har en mulighet til å skape endring og bidra til studentdemokratiet.

– Jeg mener oppriktig at de som ikke stemmer heller ikke kan klage, ettersom man ikke har tatt en aktiv del i demokratiet, sier Trohjell.

«Jeg mener oppriktig at de som ikke stemmer heller ikke kan klage.»

Heldigvis er det ikke så vanskelig å uttrykke sin misnøye til universitetet. Det eneste du trenger å gjøre er å melde inn saken din på www.spuib.no. Bla nedover siden, og trykk på «her» på høyre side av skjermen. Trekk pusten dypt og sett i gang – endelig kan du få utløp for alle dine frustrasjoner.

Etter at du har meldt inn saken din går de fire representantene i Arbeidsutvalget gjennom forslaget, før de fremmer det for Studentparlamentet. Deretter diskuterer representantene i Studentparlamentet den innmeldte saken og stemmer for eller i mot. Flere av forslagene får naturligvis ikke gjennomslag, men de sakene som blir vedtatt tas med videre til den øverste ledelsen for Universitetet i Bergen – nemlig rektoratet. Hvis rektoratet gir dem grønt lys, fortsetter Arbeidsutvalget å jobbe med saken slik at endringer gjennomføres. På den måten blir forslag til handling.

Neste gang du klager over dårlig utvalg i kantinen eller klaustrofobiske seminarrom på SV-fakultetet, vet du hva du skal gjøre. Men, én viktig ting gjenstår i denne guiden for de mindre opplyste: Hvordan stemme ved studentvalget.

FAKTABOKS

Velferdstinget
Velferdstinget skal gi bergensstudentene et felles talerør i møte med Sammen (studentsamskipnaden på Vestlandet), og andre aktører innen studentvelferden. I tillegg fordeler organet semesteravgiftens post for studentkultur, media og studentidrett. Velferdstinget består i dag av 33 representanter. Disse er valgt fra utdanningsinstitusjonene som er tilknyttet Sammen.

De forvirrende listene 

– Man stemmer jo ikke på Studentparlamentet, men på listene. Det tror jeg forvirrer mange, sier Trohjell.

Ved studentvalget stemmer du på noen du er enig med, i dette tilfellet en liste, som har skrevet opp representantene sine. Du kan gi kryssl og slengere, akkurat som ved andre valg.

– I praksis er listene som partier, sier Trohjell.

Han legger til at det før ikke var vanlig med lister eller partier i studentpolitikken, men heller enkeltmennesker som stilte til valg.

– Så fant man ut at det var stress å stille til valg alene, derfor gikk man sammen med de man kjente og dannet lister.

Til sammen finnes det åtte studentpolitiske lister på UiB. Listene som sitter i Studentparlamentet dette skoleåret er Venstrealliansen, Sosialdemokratisk liste, Realistlista, Blå liste, Grønn liste, Gul liste, Liberal liste og International students.

Hvorfor opererer ikke Studentparlamentet med de samme politiske partiene folk flest har kjennskap til fra før?

– Alle listene er nok inspirert av stortingspartiene, men det er bare en liste som sier at de er et parti. Blå liste har en formell tilknytning til Høyre studenterforening. De andre er partipolitisk uavhengige, men har et ideologisk grunnsyn.

Der Blå liste representerer et konservativt grunnsyn, representerer Venstrealliansen et sosialistisk grunnsyn. Det kan være grunnen til at de to listene fyker i tottene på hverandre gjennom hele studentparlamentsmøtet.

De ulike listene kan plasseres på en politisk skala fra venstre til høyre. På venstresiden finner vi Venstrealliansen og Sosialdemokratene. Et sted på midten holder Gul og Grønn liste til, mens Liberal liste og Blå liste ligger på høyresiden. Realistlista og listen for International students er vanskelige å plassere på den samme skalaen vi bruker ellers i politikken, forteller Trohjell.

Håpet om 21%

Etter møtet sitter vi igjen med et inntrykk av at avstanden mellom studentpolitikerne og studentene på UiB er større enn hva som er fordelaktig for begge parter. Studentparlamentets arbeid påvirker i stor grad studenthverdagen. Selv om det er tydelig at de ønsker å verne om studentenes interesser, og at de får til mye, føles arbeidet de gjør likevel fremmed for mange. Hvis Studentparlamentet ønsker å fange oppmerksomheten til studentene som ikke oppholder seg på campus og ikke følger dem i mediene, må de åpenbart tenke nytt.

Jo mer innsats som legges i studentpolitikken, jo mer får man ut av den. Det første steget er å vite hvordan det studentpolitiske systemet fungerer. Her har både studentpolitikere og studentene en vei å gå. Studentpolitikerne må jobbe med formidlingen, og studentene må oppsøke informasjon og bruke stemmeretten sin. Om ikke annet, for å være bedre enn NHH.

 

Stoff har spurt noen av universitetsstudentene om de stemte ved forrige valg.


Bjørn Olsen Usland (22), studerer geografi
Stemte du ved det forrige studentvalget?
– Nei, det gjorde jeg ikke.
Hvorfor ikke?
– Jeg visste ikke når det var valg og skulle gjerne fått litt mer informasjon om det.
 

Kaja Haugen (24), master i engelsk
Stemte du ved det forrige studentvalget?
– Ja.
Hvorfor det?
– Jeg har stemt ved alle studentvalgene så lenge jeg har studert. Det er viktig å stemme, selv om jeg ikke er så engasjert i studentpolitikk. Jeg skal bli samfunnsfaglærer, så da er det jo nyttig å holde seg oppdatert.
 

Simon Lysø (20) samfunnsøkonomi, Marte Seeberg (21) samfunnsøkonomi og Harald Nilsen (21) medievitenskap.
Stemte dere ved det forrige studentvalget?
Simon Lysø: – Ja
Marte Seeberg: – Ja
Harald Nilsen: – Nei
Hvorfor og hvorfor ikke?
Harald Nilsen: – Det må være fordi jeg ikke gadd å sette meg inn i det, og fordi jeg fikk lite informasjon. I tillegg var jeg ganske ny som student, og hadde ikke kommet meg inn i studentmiljøet enda. Jeg synes studentpolitikerne burde tydeliggjøre hvorfor man skal stemme, hvordan man stemmer og når valget er.
Marte Seeberg: – Jeg stemte fordi jeg fikk en vaffel. Jeg møtte på studentpolitikere på Studentsenteret dagen før valget, og de ga vafler til de som stemte.
Simon Lysø: – Jeg stemte fordi det er viktig å delta. Det er mange gode saker, selv om det også finnes noen tullesaker. Blant annet synes jeg det er tull å betale mindre semesteravgift, når vi får så mye ellers, som for eksempel at 40% av lånet blir omgjort til stipend.
 

Carlo Ødegård (24), sosiologi
Stemte du ved det forrige studentvalget?
– Nei, det gjorde jeg faktisk ikke.
Hvorfor ikke?
– Jeg var opptatt med bacheloren, så jeg tenkte ikke så mye over at det var valg. Også er jeg ikke særlig engasjert i studentpolitikk.
 

 

LES OGSÅ: Tog, til hvilken pris?

Neste artikkel
Kunsten å ignorere