Debatt Tre kule Quiz Løst gjenfortalt Under beltestedet
KULTURSTOFF
Månedens debutant: Caroline Ugelstad Elnæs
07.10.2019

En adoptert jente fra Sør-Korea og hennes norske skaper. Hvordan flettes historiene deres sammen?

Carolines rykende ferske bok heter Yoona, som også er navnet til den sørkoreanske jenta boken handler om. Hun jobber som hotellresepsjonist i Oslo, der Caroline selv bor.

Du er veldig ung, bare 24 år. Når begynte du å skrive?

– Begynnelsen av tenårene. Jeg har alltid vært interessert i litteratur. Både å skrive selv, men også å lese. Jeg liker å skape universer og å fortelle historier. Jeg er nok mer drevet av historier enn kun av språket.  Etter videregående begynte jeg på forfatterstudiet i Bø, og deretter tok jeg en bachelor ved skrivekunstakademiet her i Bergen. Det var der ideen om denne boken ble skapt.

Har du noen andre hobbyer utenfor skrivingen?

– Jeg har egentlig ikke så mange hobbyer i klassisk forstand. Jeg liker å gå turer, jeg liker å lese når jeg finner konsentrasjonen og tiden til det, jeg liker mat og drikke med venner. Men jeg har vel ikke noen sånne klassiske “go-to” hobbyer, som strikking eller mekking på bil, liksom.

Er det ensomt å være forfatter?

– Det synes jeg varierer. Noen ganger ja, andre ganger nei. Jeg er så heldig som har et nettverk av andre skrivende rundt meg. Da er det lett å snakke om det, og sånn sett føle seg mindre alene. Selvfølgelig er det et mer ensomt kreativt arbeid enn for eksempel film eller teater. Det kommer an på hva slags type ensomhet du mener.

Du og Yoona har mange fellestrekk. Begge er unge jenter som bor i Oslo, på et sted i livet hvor man jobber med å finne ut hvem man er. Er boken selvbiografisk?

– Alt og ingenting er selvbiografisk. Boken handler om Yoona som prøver å finne ut hvor hun kommer fra, hvem som er de biologiske foreldrene hennes og hva som er historien hennes. Mellom linjene tar jeg opp store eksistensielle spørsmål rundt det å dikte opp en fortid heller enn å finne ut om den faktiske fortiden.

Hvilke eksistensielle spørsmål tar du opp?

– Deler av fortiden er som et sort hull. Hvorfor havnet hun i denne familien? Hvorfor dette landet? Det at hun har så lite kjennskap til fortiden sin gjør henne ensom.

Hva inspirerte deg til å skrive denne boken?

– Først dukket hotellet opp. Det er et fremmed sted der mange passerer gjennom, noe jeg syntes var en spennende plattform. Karakteren dukket opp organisk, gjennom research om Sør-Korea og alle de eksistensielle spørsmålene jeg har om meg selv. Yoona og jeg har vokst og utviklet oss sammen i arbeidet med boken.

Yoona er adoptert. Er dette noe du har gjort research på? 

– Det er ikke det som er hovedpoenget i boken. Det er tankene og følelsene rundt adopsjon som er spennende. Jeg vil at leseren skal kjenne seg igjen i spørsmålene rundt egen fortid.

Hva skal du nå? 

– Forhåpentligvis gi ut mange, mange flere bøker! Jeg skal reise bort en stund nå for å finne inspirasjon til nye ideer. Jeg reiser til Italia i to uker for å skrive og oppleve kultur. Først til Venezia, så til Terracina, og så til Roma. Nå er jo Yoona helt ferdig og sendt i trykken, så målet og håpet er jo å produsere ny tekst. Men det er vanskelig å bryte ut av et univers man har befunnet seg i så lenge. Yoona har jo tatt opp så mye av livet mitt i tre år.

Hva inspirerer deg når du er ute og reiser?

– Det er kanskje et litt utilfredsstillende svar, men alt. En kombinasjon av alt du ser, kulturen, folkene, naturen, det å være alene. Jeg tror egentlig ikke at jeg, når jeg reiser for å skrive eller redigere, drar for å være alene eller fordi det er mer inspirerende enn hjemme, men fordi jeg jakter på tid. På den måten kan jeg forsøke å finne en ny karakter, en ny stemme, en stemning, jeg har hørt andre forfattere kalle det så mangt. Et nytt språk.

 

LES OGSÅ: Månedens debutant: Snorrongen

KULTURSTOFF
Månedens debutant: Caroline Ugelstad Elnæs

En adoptert jente fra Sør-Korea og hennes norske skaper. Hvordan flettes historiene deres sammen?

Carolines rykende ferske bok heter Yoona, som også er navnet til den sørkoreanske jenta boken handler om. Hun jobber som hotellresepsjonist i Oslo, der Caroline selv bor.

Du er veldig ung, bare 24 år. Når begynte du å skrive?

– Begynnelsen av tenårene. Jeg har alltid vært interessert i litteratur. Både å skrive selv, men også å lese. Jeg liker å skape universer og å fortelle historier. Jeg er nok mer drevet av historier enn kun av språket.  Etter videregående begynte jeg på forfatterstudiet i Bø, og deretter tok jeg en bachelor ved skrivekunstakademiet her i Bergen. Det var der ideen om denne boken ble skapt.

Har du noen andre hobbyer utenfor skrivingen?

– Jeg har egentlig ikke så mange hobbyer i klassisk forstand. Jeg liker å gå turer, jeg liker å lese når jeg finner konsentrasjonen og tiden til det, jeg liker mat og drikke med venner. Men jeg har vel ikke noen sånne klassiske “go-to” hobbyer, som strikking eller mekking på bil, liksom.

Er det ensomt å være forfatter?

– Det synes jeg varierer. Noen ganger ja, andre ganger nei. Jeg er så heldig som har et nettverk av andre skrivende rundt meg. Da er det lett å snakke om det, og sånn sett føle seg mindre alene. Selvfølgelig er det et mer ensomt kreativt arbeid enn for eksempel film eller teater. Det kommer an på hva slags type ensomhet du mener.

Du og Yoona har mange fellestrekk. Begge er unge jenter som bor i Oslo, på et sted i livet hvor man jobber med å finne ut hvem man er. Er boken selvbiografisk?

– Alt og ingenting er selvbiografisk. Boken handler om Yoona som prøver å finne ut hvor hun kommer fra, hvem som er de biologiske foreldrene hennes og hva som er historien hennes. Mellom linjene tar jeg opp store eksistensielle spørsmål rundt det å dikte opp en fortid heller enn å finne ut om den faktiske fortiden.

Hvilke eksistensielle spørsmål tar du opp?

– Deler av fortiden er som et sort hull. Hvorfor havnet hun i denne familien? Hvorfor dette landet? Det at hun har så lite kjennskap til fortiden sin gjør henne ensom.

Hva inspirerte deg til å skrive denne boken?

– Først dukket hotellet opp. Det er et fremmed sted der mange passerer gjennom, noe jeg syntes var en spennende plattform. Karakteren dukket opp organisk, gjennom research om Sør-Korea og alle de eksistensielle spørsmålene jeg har om meg selv. Yoona og jeg har vokst og utviklet oss sammen i arbeidet med boken.

Yoona er adoptert. Er dette noe du har gjort research på? 

– Det er ikke det som er hovedpoenget i boken. Det er tankene og følelsene rundt adopsjon som er spennende. Jeg vil at leseren skal kjenne seg igjen i spørsmålene rundt egen fortid.

Hva skal du nå? 

– Forhåpentligvis gi ut mange, mange flere bøker! Jeg skal reise bort en stund nå for å finne inspirasjon til nye ideer. Jeg reiser til Italia i to uker for å skrive og oppleve kultur. Først til Venezia, så til Terracina, og så til Roma. Nå er jo Yoona helt ferdig og sendt i trykken, så målet og håpet er jo å produsere ny tekst. Men det er vanskelig å bryte ut av et univers man har befunnet seg i så lenge. Yoona har jo tatt opp så mye av livet mitt i tre år.

Hva inspirerer deg når du er ute og reiser?

– Det er kanskje et litt utilfredsstillende svar, men alt. En kombinasjon av alt du ser, kulturen, folkene, naturen, det å være alene. Jeg tror egentlig ikke at jeg, når jeg reiser for å skrive eller redigere, drar for å være alene eller fordi det er mer inspirerende enn hjemme, men fordi jeg jakter på tid. På den måten kan jeg forsøke å finne en ny karakter, en ny stemme, en stemning, jeg har hørt andre forfattere kalle det så mangt. Et nytt språk.

 

LES OGSÅ: Månedens debutant: Snorrongen

Neste artikkel
Delt ensomhet