Debatt Tre kule Quiz Løst gjenfortalt Under beltestedet
LEDERSTOFF
Da Musk stjal stjernene
17.02.2020

«Stjernene har latt oss undre. De har latt oss drømme. De har latt oss utforske og forstå. Det er vanskelig å forestille seg en vakker verden uten dem».

«En himmel full av stjerner, blått hav så langt du ser, en jord der blomster gror, kan du ønske mer?» Slik begynner Lillebjørn Nilsens gjendiktning av Pete Seegers sekulære salme til menneskene på jorden vår. Helt fra jeg var liten har disse ordene beveget meg. Og jeg har lenge bekymret meg stort for vår ødeleggelse av de to siste tredjedelene av denne frasen. Nå ser det ut til at vi klarer å ødelegge den første delen også.

5G til besvær

Menneskehetens ødeleggende påvirkning på naturen, økosystem, havet og hverandre er et faktum. Den største utfordringen livet på planeten vår skal møte, er vår feil. Likevel er det ikke den jeg vil snakke om her. Jeg vil snakke om nattehimmelen som vi også klarer å forurense, med lys.

Mange kjenner til organisasjonen SpaceX som, med Elon Musk i spissen, står for lovord og en teknooptimisme man ikke har sett maken til siden 60-tallet. I fjor ga myndighetene i USA, representert ved allerede kontroversielle Federal Communications Commission (FCC), lisenser til SpaceX for å starte det ambisiøse prosjektet Starlink. Kort fortalt går prosjektet ut på å sende opp rundt 40 000 satellitter (12 000 i den første konsesjonen), i en såkalt LEO (low earth orbit) for å kunne konkurrere med blant annet Amazon og kineserne i utbyggingen av overvåkningsguddommen det snakkes så mye om: 5G-nettet. Satellittene vil skytes opp og bevege seg i grupper som kalles megakonstellasjoner. Disse vil ha en enorm påvirkning på hvordan himmelen ser ut i fremtiden.

Per nå er rundt 450 satellitter fra prosjektet i bane rundt planeten vår, og ødeleggelsen av nattehimmelen er i gang. Astronomer viser til at selv nå, når kun 1.125% av de planlagte satellittene er operative, er innvirkningen på forskningsarbeidet man kan gjøre fra bakkenivå enorm. Store teleskop og måleapparater må flyttes ut i rommet hvor vedlikehold og kostnader blir nærmest uoverkommelige hindringer.

Det vi taper

Astronomene er ikke de eneste som kikker opp mot nattehimmelen, og de er heller ikke de eneste som har merket at det er noe som skjer. Det blotte øyet kan også skimte disse konstellasjonene som suser over himmelen, noe som er rapportert fra flere steder rundt om i verden.

Jeg snakker nok for de fleste når jeg sier at vi er glad i stjernene. Selv om to tredjedeler av nordmenn bor på steder med ekstrem lysforurensning fra bakkenivå – er vi heldige som kan se opp og la sinnet vandre over en stjerneklar himmel. Man trenger ikke å være religiøs for å kjenne at mysteriet og evigheten stjernene representerer, rører ved noe dypt i sjelen. Våre forfedre har latt det prege alt fra vitenskap til kultur, språk og livssyn. Stjernene har latt oss undre. De har latt oss drømme. De har latt oss utforske og forstå. Det er vanskelig å forestille seg en vakker verden uten dem.

Det er ikke bare vi mennesker som er preget av lyset fra verdensrommet. Nattaktive dyr og planter preges sterkt av lysforurensing, og må betale i dyre dommer for hva vi gjør med himmelen. Nyklekkede skilpadder i Florida er for eksempel helt avhengige av å kunne bruke stjernene for å finne raskeste og tryggeste vei til vannkanten etter fødsel.

Ansvar og eiendom

Det er mange betenkeligheter. Juridisk sett er det interessant å spørre seg om hvordan man kan sette grensene for hvem som forvalter hva på himmelen. Hvordan kan den amerikanske staten gi konsesjoner til oppskytning som vil forurense utsikten til stjernene i Norge, Namibia og Nepal?

Miljø er vernet, og tross en storstilt amerikansk deregulering av dette vernet de siste årene, har vi moralsk og internasjonalt et enormt ansvar for hvilke avgjørelser som tas i den økonomiske vekstens navn. Vi må jobbe for å ta vare på alt som er vakkert og betydningsfullt i verden.

Jeg vil oppfordre alle til å ta et slag for skjønnheten, undringen og klar sikt mot stjernene. Forholdet vårt til universet er under angrep fra skurkefirmaer som ønsker å gi deg lynraskt nett på telefonen, ikke fordi du trenger det, men fordi dine data er så verdifulle for dem. Vær så snill å les deg opp på dette, ta politisk affære, og vis at du er mer interessert i å føle deg liten under en uendelig stjernehimmel, enn viktig over en betydningsløs mobilskjerm.

LES OGSÅ: Jakten på kjærligheten

LEDERSTOFF
Da Musk stjal stjernene

«Stjernene har latt oss undre. De har latt oss drømme. De har latt oss utforske og forstå. Det er vanskelig å forestille seg en vakker verden uten dem».

«En himmel full av stjerner, blått hav så langt du ser, en jord der blomster gror, kan du ønske mer?» Slik begynner Lillebjørn Nilsens gjendiktning av Pete Seegers sekulære salme til menneskene på jorden vår. Helt fra jeg var liten har disse ordene beveget meg. Og jeg har lenge bekymret meg stort for vår ødeleggelse av de to siste tredjedelene av denne frasen. Nå ser det ut til at vi klarer å ødelegge den første delen også.

5G til besvær

Menneskehetens ødeleggende påvirkning på naturen, økosystem, havet og hverandre er et faktum. Den største utfordringen livet på planeten vår skal møte, er vår feil. Likevel er det ikke den jeg vil snakke om her. Jeg vil snakke om nattehimmelen som vi også klarer å forurense, med lys.

Mange kjenner til organisasjonen SpaceX som, med Elon Musk i spissen, står for lovord og en teknooptimisme man ikke har sett maken til siden 60-tallet. I fjor ga myndighetene i USA, representert ved allerede kontroversielle Federal Communications Commission (FCC), lisenser til SpaceX for å starte det ambisiøse prosjektet Starlink. Kort fortalt går prosjektet ut på å sende opp rundt 40 000 satellitter (12 000 i den første konsesjonen), i en såkalt LEO (low earth orbit) for å kunne konkurrere med blant annet Amazon og kineserne i utbyggingen av overvåkningsguddommen det snakkes så mye om: 5G-nettet. Satellittene vil skytes opp og bevege seg i grupper som kalles megakonstellasjoner. Disse vil ha en enorm påvirkning på hvordan himmelen ser ut i fremtiden.

Per nå er rundt 450 satellitter fra prosjektet i bane rundt planeten vår, og ødeleggelsen av nattehimmelen er i gang. Astronomer viser til at selv nå, når kun 1.125% av de planlagte satellittene er operative, er innvirkningen på forskningsarbeidet man kan gjøre fra bakkenivå enorm. Store teleskop og måleapparater må flyttes ut i rommet hvor vedlikehold og kostnader blir nærmest uoverkommelige hindringer.

Det vi taper

Astronomene er ikke de eneste som kikker opp mot nattehimmelen, og de er heller ikke de eneste som har merket at det er noe som skjer. Det blotte øyet kan også skimte disse konstellasjonene som suser over himmelen, noe som er rapportert fra flere steder rundt om i verden.

Jeg snakker nok for de fleste når jeg sier at vi er glad i stjernene. Selv om to tredjedeler av nordmenn bor på steder med ekstrem lysforurensning fra bakkenivå – er vi heldige som kan se opp og la sinnet vandre over en stjerneklar himmel. Man trenger ikke å være religiøs for å kjenne at mysteriet og evigheten stjernene representerer, rører ved noe dypt i sjelen. Våre forfedre har latt det prege alt fra vitenskap til kultur, språk og livssyn. Stjernene har latt oss undre. De har latt oss drømme. De har latt oss utforske og forstå. Det er vanskelig å forestille seg en vakker verden uten dem.

Det er ikke bare vi mennesker som er preget av lyset fra verdensrommet. Nattaktive dyr og planter preges sterkt av lysforurensing, og må betale i dyre dommer for hva vi gjør med himmelen. Nyklekkede skilpadder i Florida er for eksempel helt avhengige av å kunne bruke stjernene for å finne raskeste og tryggeste vei til vannkanten etter fødsel.

Ansvar og eiendom

Det er mange betenkeligheter. Juridisk sett er det interessant å spørre seg om hvordan man kan sette grensene for hvem som forvalter hva på himmelen. Hvordan kan den amerikanske staten gi konsesjoner til oppskytning som vil forurense utsikten til stjernene i Norge, Namibia og Nepal?

Miljø er vernet, og tross en storstilt amerikansk deregulering av dette vernet de siste årene, har vi moralsk og internasjonalt et enormt ansvar for hvilke avgjørelser som tas i den økonomiske vekstens navn. Vi må jobbe for å ta vare på alt som er vakkert og betydningsfullt i verden.

Jeg vil oppfordre alle til å ta et slag for skjønnheten, undringen og klar sikt mot stjernene. Forholdet vårt til universet er under angrep fra skurkefirmaer som ønsker å gi deg lynraskt nett på telefonen, ikke fordi du trenger det, men fordi dine data er så verdifulle for dem. Vær så snill å les deg opp på dette, ta politisk affære, og vis at du er mer interessert i å føle deg liten under en uendelig stjernehimmel, enn viktig over en betydningsløs mobilskjerm.

LES OGSÅ: Jakten på kjærligheten

Neste artikkel
Fest og protest